«Hvorfor kan du ikke bare gå?» er det mange pårørende som spør. – Å bryte ut av et voldelig forhold kan være svært krevende, og for mange tar det lang tid, forklarer Kristin Berntsen ved Oslo Krisesenter og Kompetansesenter for vold i nære relasjoner.
Mennesker som utsettes for vold over lang tid brytes ned. Vold gjør noe med selvbildet og identiteten, og det er sterke mekanismer som bidrar til at den voldsutsatte blir værende i et skadelig forhold.
Voldsspiralen er en beskrivelse av voldsdynamikken mange opplever i et parforhold, uavhengig av voldsform. Denne dynamikken gjør mange voldsutsatte svært forvirret, fordi partnerens atferd endrer seg så dramatisk og fordi man konstant lever med psykisk og latent vold.
1. Voldsepisode(r).
2. Etter volden går man inn en «reparasjonsfase» hvor partneren ofte kan vise kjærlighet, ber om unnskyldning og lover at det aldri skal skje igjen. Den voldsutsatte kan oppleve at det er håp om endring, at volden kan ta slutt og at forholdet kan bli som det var før. Mange kan også kjenne på følelser som «partneren min er jo egentlig snill». Denne perioden kan variere i lengde, men i mange voldelige forhold vil denne perioden blir stadig kortere ettersom volden eskalerer.
3. Etter en periode med ro og litt mer følelse av trygghet, starter «spenningsfasen». Den voldsutsatte opplever at spenningen hjemme øker, og partneren begynner å bli irritabel, oppfarende, kritisk og kranglete. I denne fasen bruker den voldsutsatte og eventuelle hjemmeboende barn ulike strategier for å roe ned situasjonen, og de opplever at de «går på nåler» for å unngå nye voldsepisoder. Denne fasen oppleves svært belastende, og noen voldsutsatte reagerer med å «provosere» partneren bevisst for å få volden overstått, for å slippe å være redd hele tiden. Når den fysiske volden først har skjedd, venter en ny, litt roligere fase, «reparasjonsfasen» til spenningen bygger seg opp på nytt og ny voldsepisode skjer.
Skam: Mange voldsutsatte skammer seg veldig, og føler at det må være noe galt med hen som blir utsatt for vold. Mange klarer heller ikke å identifisere seg ikke med å være voldsutsatt, og føler seg dum og svak. Det er ikke uvanlig at den voldsutsatte føler skyld for volden.
Tabu: For mange er det vanskelig å fortelle noen om volden, og dette fører til at volden forblir en hemmelighet de lever med i mange år. Mange blir også redd for at volden skal bli enda mer alvorlig hvis noen får vite om det.
Traume: Mange blir traumatisert av å leve med vold i mange år. Den voldsutsatte er redd og engstelig, og har gitt opp håpet om at det kan bli bedre.